alt kan snu på 2sekuder!

nå er det ei stund sia jeg har vært her..

føler jeg ikke klarer å skrive så veldig mye her, er litt redd for at dere finner ut hvem jeg egt er..

men samma det.

jeg tenkte jeg skule begynne på nytt men ingen ting ble så mye bedre.. lettere sakt alt gikk til helvete!

uansett hva jeg gjør så roter jeg det til…

så hvorfor skal jeg prøve igjen når det aldri går?

jeg skal komme tilbake hit når ting faktisk går nå er det samma faen hva jeg gjør egt for alt går til helv…

så nå lever jeg bokstavelig talt livet som om vær dag er den siste! snakkes broshass

Hvor blir det av gleden…

Har en sorg i mitt hjerte som bare få kan se, jeg savner den jeg engang var jeg vet den personen er i meg et sted men klarer ikke finne den igjen bak alt som er der.

Har tenkt så alt for mye på at jeg skal klare det men falle blir jo enda større vis jeg tenker det, så jeg legger det fra meg.

Jeg inn ser at jeg ikke kommer til og klare det, jeg har prøvd så alt for hard, nå orker jeg ikke mer…

Jeg står så stødig, jeg ser så sterk ut, jeg har en selvtillit av stål, jeg har en stå på vilje som mange ikke har, jeg er ikke den som gir opp, jeg kjemper for alt.

Men jeg kjemper vær dag for og klare og holde meg oppe, det er utrolig vanskelig men prøver og gjøre det på egen hånd, men jeg vet at det er ikke så veldig lenge før jeg trenger noen der for jeg har prøvd så alt for lenge alene.

Jeg klarer ikke mer, ingen dag er bra, jeg føler jeg mister meg selv fro vær dag som går.

Jeg prøver alt jeg kan for å finne meg selv igjen men med alt som skjer og alt som går feil, så klarer jeg ikke å tenke positivt eller se en løsning på det.

Jeg har alltid snakket med ei som har støtta meg og hjulpet meg uansett hvor vanskelig det har vært, men når jeg ikke får snakket med hu sånn som før så har alt blitt vanskeligere.

Jeg setter stor pris på alt hu har gjort for meg! Men vil ikke være til noe som tar av din dyre bare tid.

Men jeg ser at det ikke går så mye lenger, men jeg vet ikke hva jeg skal gjøre jeg vil ikke si det til deg for jeg vet at vis jeg sier det så gir du deg ikke.

Bare la meg slokne, la meg få fred..

Jeg ønsker ikke å gå vær dag og kjenne på at jeg ikke har det bra.

Du ser meg smile.. du ser meg le.. men du ser ikke at jeg sliter…

Nå klarer jeg ikke lenger og smile.. jeg går ut vær dag og frykter at noen skal spøre om det går bra.

Jeg tror ikke jeg klarer og si at det går bra lenger, vis folk spør om det.

Jeg vet ikke lenger hva som er riktig og galt…

Jeg prøver bare og finne meg selv.                                                                 takk til alle som tar seg tid til og lese det her!

Everything is not easy ..
hope the days will soon be a little better.
I will be able to manage and add me and say that today has been a good day.

I turn away all I try and show a strong side of me, I will show that I can stand up traveled alone, I do not need someone who says I’m here for you no matter what, and when I need help as there are no help and get I’m so tired of and be betrayed time and again by people who say them there when those are not there!

I meet a wonderful person, everything became much easier no matter what it was that I was never afraid of saying anything, it was just as if I was talking to myself, although I did not, I got all the help I would ha .. but after all I said it felt like I always had the person on the shoulder .. who told me what was right and not .. I always thought through things twice before I did it or not … it has made me and think .. a bit longer.
I no longer know whether it is right and do what I’ve done, I feel that in a way it is good and in another way it is not so good, I feel like I’ve lost a part of me, the part that made me smile, the part that made me and look positively at all even though it was an obstacle in the way.

I’ve taken all too many choices have been wrong, I’m not going so well through if there really is a good idea or not.
I walk past the mirror accommodate my weather day but I turn never too and see if I look good enough out or if I have a little cap turned sideways, for I can not look at myself and say that there is me, for I do not know me again anymore.
I have tried and keep the faith up on that one day, then things will work out and and I’m going and clear and add me and say that it has been a good day, but I feel that everything I do is wrong.

I took to me everything you told me everything you said made me and see fancy things but I try quite a while now on their own but feel it does not go. I do not know what to do to make it go.

I want to say thanks to all those who have lined up!

har du tenkt at nå kommer det til å gå bra?

det har jeg alt for mange ganger.

jeg har blitt skuffa gang på gang, men jeg har bare meg selv og takke for det.

jeg prøver og bekjempe fortid, men det er ikke alltid like enkelt.

det er så alt for mange ting som har etter lat seg så alt for store spor.

jeg har alltid trodd at vis jeg bare prøver en gang til så kommer ting til og bli bra.

men jeg har aldri opp levd noen suksess med noe av det jeg gjør for det kommer alltid noe negativt ut av noe posetift.

men jeg prøver å leve så godt jeg kan med alt jeg har godt igjennom, sett og opplevd, men det er ikke lett.

jeg ser meg i speile men jeg kjenner ikke meg selv igjen i det jeg ser jeg vil bare rive det ned  kaste det ut, for jeg klarer ikke og se den jeg engang var, jeg var bli og posetiv, jeg hadde en selvitilit av stål.

men nå prøver jeg å pushe et smil i tryne selv om det eneste jeg klarer er og begynne og grine…

jeg klarer aldri og legge meg om kvelden og si at i dag har det vært en bra dag, for det har ikke vært noen bra dag..

jeg blir skuffa og sint på meg selv vær dag, jeg burde jo klare og ha en bra dag! ja det burde jeg men jeg klarer aldri og slutte og tenke på det som har skjedd, jeg har sett og opp levd alt for mye som ikke har vært bra..

jeg vil bort fra alt her jeg er i dag, jeg vil kunne starte på nytt med blanke ark, jeg vil vekk her fra..

I take everything as it comes and try the best I can and not give up the dream!

yo!

jeg starter denne blogge kun for at jeg må få ut alt jeg tenker og føler, men vil ikke si det til noen.

jeg har hatt en vanskelig tid gjennom u-skolen, men jeg vet at det ikke er mange som vet hva jeg egt har gått gjennom kansje bare 1-2 personer som vet alt. jeg kommer ikke til og si hvem jeg er, for vil ikke at folk skal vite det, men jeg vet at det er sikkert mange andre der ute som kanskje har vært gjennom lignende.

men det er ikke sikkert det er noen som vil fortelle noen om det, så dem holder det for seg selv og tenker at det går sikkert bra til slutt, men jeg vet at det går ikke an og holde alt for seg selv, for da kommer du ikke til og klare å starte på nytt heller, vis du ikke spør noen etter hjelp.

kommer til og skrive mer på denne bloggen, men kan hende det tar tid før jeg legger ut mer, men det kommer så fort jeg har tid, og føler at det kan legges ut.

snx!

Velkommen til min blogg! Dette innlegget er mitt første innlegg. Dette innlegget kan slettes via kontrollpanelet